En ny runde med spredning av koronaviruset reiser en rekke ulike spørsmål og problemstillinger for arbeidsgivere. Vi har laget en kort oppsummering av noen av de mest aktuelle problemstillingene akkurat nå.
Merk at lokale smitteverntiltak kan variere mellom kommuner. Arbeidsgivere må sette seg inn i hvilke pålegg som gjelder i den kommune hvor arbeidsplassen er.
Kan virksomheten permittere arbeidstakere som følge av koronaviruset?
Permitteringen må være saklig og nødvendig. Dette betyr at permitteringen må være begrunnet i at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Dette kan være tilfellet der koronaviruset medfører driftsmessige forstyrrelser av midlertidig art for bedriften, f.eks. grunnet manglende vareleveranser som medfører at driften blir forsinket eller stopper opp, sviktende omsetning grunnet f.eks. nedgang i antallet kunder, bestillinger og oppdrag, avlysninger av arrangementer grunnet myndighetenes tiltak osv. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Kan virksomheten permittere arbeidstakere grunnet karantene/sykdom?
Dersom flere av de ansatte og/eller nøkkelpersonell blir syke eller settes i karantene, vil dette kunne medføre at virksomheten ikke kan sysselsette de øvrige arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte. Dersom det heller ikke er mulig å omdisponere arbeidskraften midlertidig for å løse situasjonen, vil dette kunne gi adgang til permittering.
Hva er varslingsfristen ved permittering?
Hovedregelen er at varslingsfristen er 14 dager. Arbeidsgiver betaler lønn som vanlig i perioden fra permitteringen varsles til permitteringen starter. Ved uforutsette hendelser kan imidlertid fristen settes til to dager. Situasjonen for den enkelte virksomhet som følge av koronaviruset vil kunne omfattes av dette, avhengig av de konkrete omstendighetene. Akutt mangel på deler, råvarer eller nødvendige elementer/kvalifisert personell, plutselig frafall av kunder, oppdrag og bestillinger samt avlysning av alle arrangementer virksomheten får sine inntekter fra, vil kunne utgjøre slike uforutsette hendelser som godtgjør en kortere varslingsfrist.
Beregning av lønnsplikt i arbeidsgiverperioden
Når permitteringen starter skal arbeidsgiver betale lønn til den permitterte i ti dager (arbeidsgiverperiode 1). Lønnsplikten beregnes ut fra arbeidstakers gjennomsnittlige daglige arbeidstid ut fra avtalt stillingsstørrelse uavhengig av hva som er oppsatt arbeidstid etter arbeidsplan/turnusplan.
Arbeidsgiverperioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Den løper fra og med den første dagen arbeidstaker ikke er på arbeid, eller arbeider redusert, fordi han/hun er permittert.
Arbeidsgiver skal betale full lønn i arbeidsgiverperioden. Permitteringslønnen skal altså ikke reduseres til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), det følger av Høyesteretts dom i HR-2019-178-A.
Hvor lang er arbeidsgiverperioden hvis vi velger gradert permittering?
Permitteringslønnsloven har regler om beregning av arbeidsgiverperioden for delvis permitterte. Disse reglene fastslår at lønnsplikten er oppfylt når den ansatte har vært permittert like mange timer som tilsvarer gjennomsnittlig daglig arbeidstid (ut fra avtalt stillingsstørrelse), ganger antall dager i arbeidsgiverperioden. Dersom denne regelen legges til grunn blir arbeidsgiverperioden for en ansatt som er 50 % permittert dobbelt så lang som for en som er 100 % permittert.
Kan vi forlenge permitteringstiden for ansatte som allerede er permittert?
Fra 1. november 2020 ble maksperioden for permittering utvidet fra 26 til 52 uker i løpet av 18 måneder. Bakgrunnen var å unngå unødige oppsigelser grunnet koronapandemien.
Selv om tiden arbeidstaker kan være permittert forlenges, opprettholdes arbeidsgivers plikt til å løpende vurdere nødvendigheten av å holde arbeidstakere permittert. For å sikre at permitteringer ikke forlenges uten tilstrekkelig grunn innføres det fra 1. mars 2021 en arbeidsgiverperiode 2. Ordningen medfører at arbeidsgiver må betale lønn i fem arbeidsdager til arbeidstakere som har vært permittert i 30 uker eller mer. Dette kommer i tillegg til arbeidsgivers plikt til å betale lønn i arbeidsgiverperiode 1, som er 10 arbeidsdager etter utløp av varslingsfristen på 14 dager, nevnt ovenfor.
Permitterte sikres inntekt slik:
- Arbeidsgiverperiode 1 – 10 dager med lønn fra arbeidsgiver (2 uker)
- Dagpenger under permittering – 30 uker
- Fra 1. mars 2021: Arbeidsgiverperiode 2 – 5 dager med lønn fra arbeidsgiver (1 uke)
- Dagpenger i ytterligere 19 uker
Lønnsplikt og lønnskompensasjon før 1. september 2020
For permitteringer som startet i perioden 20. mars til 31. august 2020, betalte arbeidsgiver to dager med lønn til den permitterte. Deretter dekket NAV lønnen fra dag 3 til og med dag 20 av permitteringen. Pengene som NAV dekket for disse dagene kalles lønnskompensasjon. Lønnskompensasjonen ble beregnet ut ifra opplysninger som arbeidsgiverne meldte inn i a-meldingen og i NAVs løsning for lønnskompensasjon og refusjon.
Ordningen med lønnskompensasjon opphørte 31. august. Fristen for å melde inn opplysninger som utløser lønnskompensasjon til ansatte var 31. desember 2020.
Fremgangsmåte for forlengelse av permittering
Fremgangsmåte for forlengelse av permitteringen avhenger av informasjonen som er gitt i det opprinnelige permitteringsvarselet.
Der det ikke er angitt en nøyaktig sluttdato i permitteringsvarselet, men det står skrevet eksempelvis «foreløpig til», «i første omgang» eller «inntil videre» kan permitteringen forlenges uten nytt permitteringsvarsel.
Er sluttdatoen angitt nøyaktig i permitteringsvarselet, må en forlengelse drøftes med tillitsvalgte før den ansatte gis nytt varsel. Varselet skal som hovedregel gis 14 dager i forkant, men ved uforutsett hendelse kan varslingsfristen være på to dager. I varselet skal det opplyses om at permitteringen foreløpig forlenges frem til (dato). Dersom dere ikke har noe grunnlag til å si noe om hvor lenge forlengelsen vil vare kan dere angi dette til «inntil videre». Det kan ellers vises til opplysningene i tidligere varsel. Dersom dere angir en sluttdato anbefaler vi også at det legges inn et forbehold om mulig forlengelse i det første permitteringsvarselet.
Dagpenger ved permittering
Fra 1. november 2020 er kravet om redusert arbeidstid for å få dagpenger under permittering økt fra 40 % tilbake til 50 %, slik det var før koronatiltakene ble satt inn. Det innebærer at arbeidstakere som er permittert under 50 % fra sin stilling ikke har krav på dagpenger fra NAV.
Arbeidstaker som får dagpenger fra 1. januar 2021 og fremover får ikke utbetalt dagpenger for de tre første dagene i en ny periode med dagpenger. Dette kalles ventedager.
Som følge av koronasituasjonen får arbeidstaker i en midlertidig periode mer i dagpenger. Arbeidstaker får:
- 80 % av inntektene under 304 053 kroner (3 G)
- 62,4 % av inntektene mellom 304 053 kroner (3 G) og 608 106 kroner (6 G)
- Det er bestemt at den midlertidige perioden varer til og med 31. mars 2021.
Når den midlertidige perioden er over, vil arbeidstaker få 62,4 % av inntektene dine på opptil 608 106 kroner (6 G). Dette er det samme som før koronasituasjonen.
Regjeringen ønsker å forlenge permitteringsperioden
Regjeringen vil foreslå å forlenge perioden en arbeidstaker kan være permittert til 1. juli 2021. Forslaget er ikke enda behandlet i Stortinget. Vi anbefaler arbeidsgivere som er usikre på hvilke regler som gjelder for sin virksomhet på nåværende tidspunkt om å ta kontakt for bistand.
The content of this article is intended to provide a general guide to the subject matter. Specialist advice should be sought about your specific circumstances.
